Opphavsrett – utnyttelse av DN-innhold i medieovervåkningstjenesten Retriever
Oslo tingrett avsa 7. desember 2020 dom i en tvist mellom medieovervåkningstjenesten Retriever Norge AS (Retriever) og Dagens Næringsliv (DN), og Retrievers bruk og gjengivelse av DNs innhold i sine tjenester.
Oslo tingrett avsa 7. desember 2020 dom i en tvist mellom medieovervåkningstjenesten Retriever Norge AS (Retriever) og Dagens Næringsliv (DN), og Retrievers bruk og gjengivelse av DNs innhold i sine tjenester. Retriever ble funnet å opptre i strid med markedsføringsloven, og idømt en erstatning på i overkant av 6 millioner kroner.
Retriever selger medieovervåkningstjenester til bedrifter og organisasjoner. Selskapet arkiverer innhold fra mediehusene i Norge og videreselger dette ved å varsle kunder om nyhetssaker basert på predefinerte søkeord som er relevant for kunden.
I 2018 tok næringslivsavis DN ut søksmål mot Retriever, og hevdet at Retrievers virksomhet og bruk av deres innhold var i strid med DNs opphavsrett, varemerkerett og i strid med markedsføringslovens regler om god forretningsskikk. DN nedla påstand om at Retriever skulle forbys å skrive sammendrag eller resymé av DNs innhold, levere mediearkivtjenesten Atekst og medieanalyse av DNs innhold. I tillegg krevde avisen erstatning og vederlag for bruken av DNs innhold.
Partene hadde i en rekke år avtaler om Retrievers bruk av innhold fra DN. Digitaliseringen av mediene fra 2010-tallet endret imidlertid medienes forretningsmodeller og gjorde det viktigere for mediene å selv eksklusivt tilgjengeliggjøre sitt innhold digitalt. I løpet av 2017 ble alle avtaler mellom partene sagt opp og man kom ikke til enighet om nye avtaler. Retriever startet da opp med å manuelt skrive sammendrag fra papiravisen til DN, istedenfor å lage sammendrag av DN-innhold direkte fra de digitale kildene. DN mente dette var i strid med åndsverkloven og markedsføringsloven.
Oslo tingrett kom under tvil frem til følgende:
«Retrievers bruk av DNs innhold er ikke i strid med eneretten i åndsverkloven, men den totale bruken er i strid med bransjepraksis og mot god forretningsskikk næringsdrivende imellom jf. markedsføringsloven § 25. Retten fastsetter følgelig et forbud og tilkjenner vederlag».
Retten uttaler at faktaopplysninger ikke har opphavsrettslig vern, men at måten de er presentert på, utvalget og sammensetningen ofte vil være vernet og at DNs artikler derfor ofte vil ha verkshøyde. Men retten konkluderer samtidig med at den bruken Retriever gjør ved å lage sammendrag av artiklene ikke krenker DNs opphavsrett, og at særlig de senere årene har sammendragene i liten grad benyttet sitater og samme språk og formuleringer som originalartiklene.
Om forholdet til generalklausulen om god forretningsskikk i markedsføringsloven § 25 uttaler tingretten:
«Retriever bedriver medieovervåkning av andre medier, men det gjøres ifølge avtale. Retrievers handlemåte i forhold til Dagens Næringsliv er dermed ikke en generell forretningsmodell, men en særbehandling av DN. Retrievers utnyttelse går langt utenfor bransjepraksis for sitatrett. Retriever har drevet systematisk og omfattende utnyttelse av DN-innhold på forskjellige måter, både i medieovervåkning, i Atekst og i Monitorarkiv, siden 2017. Retten mener at en så omfattende og systematisk bruk DNs innhold og fratar DN en forretningsmessig mulighet.»
Tingretten legger altså i sin vurdering stor vekt på bransjepraksis og at det har vært vanlig i bransjen med avtaler for utnyttelse av andres innhold i denne typen tjenester. Videre nevnes det at det er sannsynliggjort at ingen andre aktører i medieovervåkningsbransjen lager sammendrag av DNs innhold.
I tillegg drøftes flere problemstillinger knyttet til databasevern, nedlasting, lagring av innhold, bruk av DN som kilde i medieanalyserapporter og varemerkebruk.
Dommen er interessant for både mediehus og virksomheter som jevnlig eller systematisk bruker andres opphavsrettslig beskyttede materiale, f. eks. under henvisning til sitatrett. Langvarig rettspraksis tilsier at generalklausulen i markedsføringsloven § 25 skal brukes med forsiktighet som alternativ der man har spesialbestemmelser som er anvendbare på det aktuelle forholdet – som åndsverkloven i dette tilfellet – men der vilkårene for inngrep ikke er oppfylt etter spesialbestemmelsene. På dette grunnlaget kan nok tingrettens konklusjon diskuteres. Dommens betydning i andre saker kan også være noe begrenset siden konkrete forhold som partenes tidligere relasjon og avtaler antakelig har hatt betydning for vurderingen etter markedsføringsloven § 25.
Dommen er ikke rettskraftig og begge parter vurderer anke.
Advokat/partner i CLP
Hovedfokus på immaterielle rettigheter, teknologi, markedsføringsrett, innovasjon og kommersialisering.
Advokat/partner i CLP/Møterett for Høyesterett
Tvisteløsning og prosedyre, med ekspertise innen medierett og immaterialrett.