Tesla-saken er rettskraftig avgjort – bileierne får prisavslag

Søksmålet som 118 bileiere fremmet mot Tesla, har nå fått sin endelige avklaring. Høyesterett har forkastet den siste anken fra Tesla, og dommen som tilkjente prisavslag til bileierne, er rettskraftig.

Saken reiste prinsipielle spørsmål om hvilken adgang produsenter har til å endre tingens egenskaper etter at tingen er levert, gjennom å oppdatere programvaren, og om hvilke rettigheter forbrukere har hvis slike endringer reduserer tingens ytelse. Dette er problemstillinger som blir stadig mer aktuelle, fordi et vidt spenn av produkter nå kan kobles direkte til internett.

Sakens bakgrunn

Saken gjaldt første generasjon Tesla Model S, som ble solgt i perioden 2013–2016.

I 2019 rullet Tesla ut en programvareoppdatering som reduserte ladehastigheten ved superlading. Tesla informerte ikke om at oppdateringen ville redusere ladehastigheten, og de ga i etterkant uriktige eller misvisende informasjon til eiere som stilte spørsmål om ladehastigheten.

En gruppe på totalt 118 bileiere mente at ladehastigheten hadde blitt betydelig redusert, og fremmet krav om prisavslag. Bileierne har vært representert av advokatene Christian Hagen Tønsberg og Hogne Huus-Hansen, som er henholdsvis Associate Partner og Senior Associate hos CLP, og som er spesialisert på tvisteløsning.

Da saken sto for domstolen, ble Tesla pålagt å dele intern dokumentasjon, som bekreftet at de bevisst hadde redusert ladehastigheten. Bakgrunnen var at lading med den effekten Tesla opprinnelig hadde tilbudt, utsatte batteriene for overdreven og irreversibel slitasje.

Saken ble avklart gjennom en pilotsak

Bileierne fikk domstolen med på at det i første omgang burde velges ut et lite antall pilotsaker, slik at man kunne få avklart problemstillinger som var felles for alle sakene.

I pilotsaken konkluderte lagmannsretten med at programvareoppdateringen hadde ført til en markant reduksjon av ladehastigheten. Ladehastigheten hadde i tillegg blitt mer sensitiv for lave temperaturer.

Før salgene hadde superlading hadde blitt markedsført som en sentral egenskap ved bilene, og Tesla hadde gitt detaljert informasjon om effekten og ladetidene som kunne oppnås ved superlading. Programvareoppdateringen hadde ført til et betydelig avvik mellom informasjonen som Tesla hadde gitt i markedsføringen, og ladehastigheten som bileierne kunne oppnå. Det hadde derfor oppstått mangler ved bilene.

Kjøpsavtalen ga ikke Tesla rett til å redusere ladehastigheten. At endringen ble gjort for å bedre sikkerheten og levetiden til batteriene, hindret heller ikke at Tesla måtte levere ytelser som var i samsvar med opplysningene som ble gitt i markedsføringen.

Tesla anførte at bileierne hadde reklamert for sent. Lagmannsretten la til grunn at Tesla hadde opptrådt i strid med redelighet og god tro, gjennom ikke å informere eierne om at oppdateringen ville redusere ladehastigheten, og gjennom å gi uriktige forsikringer og opplysninger til kunder som tok kontakt i ettertid. Tesla kunne derfor ikke påberope reklamasjonsreglene.

Tesla forsøkte også å anføre at den absolutte reklamasjonsfristen på fem år hadde begynt å løpe allerede da bilene ble levert, og at kravene for de fleste eierne var tapt da de reklamerte. Lagmannsretten var imidlertid enig med bileierne i at fristen først begynte å løpe da Tesla gjennomførte endringen i 2019.

Lagmannsretten dømte Tesla til å betale 50 000 kroner i prisavslag til fire bileiere som hadde vært en del av pilotsaken. Tesla forsøkte å anke domen til Høyesterett, men Høyesterett nektet å fremme anken. Pilotsaken ble med det avsluttet i februar 2025.

Dom for de resterende bileierne, som hadde fått stanset sine saker

Saken ble så igangsatt for de resterende 112 eierne. Etter bileiernes syn hadde pilotsaken avklart alle spørsmålene som saken reiser, og samme resultat måtte legges til grunn for bileierne som hadde fått sakene sine stanset. Tesla aksepterte imidlertid ikke resultatet fra pilotsaken, og bestred særlig den konkrete utmålingen av kravet til 50 000 kroner per bil.

Tingretten mente det var klart at Teslas innsigelser ikke kunne føre frem, og skrev en dom etter en forenklet prosess uten at partene møttes i retten, hvor også 112 bileiere ble tilkjent 50 000 kroner hver med tillegg av renter. Lagmannsretten nektet så å fremme Teslas anke. Den 20. april 2026 forkastet Høyesteretts ankeutvalg Teslas anke over lagmannsrettens beslutning. Saken er med det rettskraftig avgjort for alle bileierne.

Rettslige og praktiske implikasjoner

Tesla-saken er den første tvisten hvor norske domstoler vurderer en sak hvor produsenten har redusert tingens ytelser etter levering, gjennom å endre programvaren.

For det første bekrefter saken at tingen ikke kan endres på en måte som gjør at den ikke lenger er i samsvar med det som følger av avtalen eller opplysninger i markedsføringen. Det gjelder også når endringen først skjer lang tid etter leveringen. Dommen har overføringsverdi til andre produkter som kan kobles til internett, slik som elektronikk, industrielle systemer og digitale tjenester.

De nærmere grensene for hvilke endringer en forbruker må finne seg i, hvis det ikke er gitt konkret informasjon om ytelsene i avtalen eller markedsføringen, ble imidlertid ikke avklart.

For det andre innebærer dommen at produsenter må opplyse om innholdet i programvareoppdateringer, herunder endringer som begrenser ytelsene eller på annen måte kan oppfattes som negative for kjøperen. Det vil normalt være illojalt å holde tilbake slik informasjon, og selgeren kan da normalt ikke påberope at kunden har ventet i for lang tid med å reklamere.

For det tredje illustrerer saken at virksomheter som videreselger produkter, slik som store deler av retailsektoren, kan risikere å bli møtt med krav lang tid etter at tingen er levert, dersom produsenten endrer tingens egenskaper. Tesla-saken var spesiell, fordi bilene kun ble solgt gjennom produsentens heleide, norske datterselskap. Virksomheter som videreselger produkter som er produsert av andre, vil svært sjelden ha tilsvarende kontroll over innholdet i etterfølgende programvareoppdateringer.

Hva bør virksomheter være særlig oppmerksomme på?

Både for produsenter og virksomheter som videreselger produkter, gir avgjørelsen grunn til å vurdere virksomhetens kontrakter og rutiner for oppdatering av programvare. De bør blant annet være oppmerksomme på:

• om adgangen til å endre tingens egenskaper gjennom programvareoppdateringer bør reguleres, både i avtaler mellom produsenter og grossister/distributører, og i avtalen med sluttkunden,
• hvorvidt det bør tas uttrykkelige forbehold om at funksjonaliteten/ytelsene kan bli endret gjennom produktets livssyklus,
• at man, før man utarbeider en ny programvareoppdatering, har kontroll på hva som ble kommunisert om tingens egenskaper i avtalen og markedsføringen, og
• hvilken informasjon som gis til sluttkunden/eieren i forbindelse med at programvareoppdateringen rulles ut.

CLPs advokater følger utviklingen tett, og bistår gjerne med rådgivning knyttet til kontraktsrettslige spørsmål i skjæringspunktet mellom teknologi og juss.